Vi driver med kommunikasjon. Enkelt, greit. For publikum er det medienes fremstilling av bransjen som ofte blir deres første og eneste erfaring. De henger igjen i et vakum der PR er image-making, publisitet og løgner. Vi har kommet langt siden P. T Barnum og hans metoder, jeg tenker selfølgelig på Grunigs Two-way symmetrical model som på en rekke måter har vært viktig for faget.
Hanssens overgang er mye omstridtTilbake til artikkelen på Nrk.no. Det er usaklig at bransjen skal få skylden for å kjøpe politkerne, når det i realiteten er hver enkelt politiker problemet ligger hos. Selvfølgelig burde man ha karantene og gode ordninger for overganger fra maktposisjoner til næringslivet. Problemet, slik jeg ser det, er overskrifter og artikler som dette. De skaper usannheter som for publikum får PR-bransjen til å virke som et ormebol av hemmeligeheter og råskap.
Jeg synes det er trist at vi skal få så mye ufortjent kjeft fra flere hold. Løsningen kan ligge i å synliggjøre enkeltpersoner, selskaper og noe av det gode arbeidet vi gjør. Slik kan omdømmet til bransjen bli mer sannferdig med tiden.
Caroline Grahm Didriksen
3 kommentarer: on "PR-bransjen får skylden igjen"
Helt enig. Godt skrevet
Hei - for det første - gratulerer med ny blogg. Den er jo kjempefint. Skal følge med på den.
Er helt enig med Caroline at bransjen får mye kjeft. Men slik jeg ser det er mye av kritikken selvforskylt, da bransjen selv er med på å sette disse tingene på dagsorden.
Jeg var paneldeltager i "Helsesjekken om kommunikasjonsfaget" på Månefisken i forrige uke. Hadde store forventninger til å endelig få diskutert kommunikasjonsfaget i lys av alt det spennende som har skjedd innen fagfeltet den siste tiden. Det var imidlertid lite nytt som kom frem. For fullsatt sal ble gamle temaer debattert på nytt. Jeg tror de fleste gikk skuffet hjem - etter å ha hørt om velkjente og veldebaterte problemstillinger knyttet til politikere som går ut av politikken og inn som lobbyister i PR-bransjen. Nok nok en gang fikk vi bekreftet at utviklingen i PR-bransjen fortsatt synes å stå på stedet hvil.
Selv hadde jeg forberedet meg godt på andre og, for meg, viktiger temaer. Ett var kvaliteten på kommunikasjonstjenester. Det er ingen tvil om at det gjøres mye bra kommunikasjonsarbeid der ute. Men fordi mange kommunikasjonsrådgivere fortsatt lever i skyggen av de bedrifter, organisasjoner og etater de er engasjert av, uten søkelys på resultatene de produserer, eller den etiske og faglige standarden, blir fremstillingen av hva bransjen leverer ofte basert på mindre representative bidrag.
Et eksempel er PR-byråenes egen bransjepris Gullkorn som fra mitt ståsted som jurymedlem de siste årene, viser få kommunikasjonsløsninger som tar faget et steg videre. En konsekvens av sistnevnte var at juryen fjor ikke klarte å plukke ut ett eneste bidrag som kunne nomineres i kategorien ”årets nyskapning”. Det er trist. Jeg er helt enig med Kommunikasjonsforeningens egen Thomas Skjennald at å bruke Gullkorn som "bransje-standard", blir for snevert. Men mangelen på åpenhet vi fortsatt finner i enkelte miljøer gjør at det fra mitt ståsted fortsatt synes å være et gap mellom ønsket bransjeprofil og holdning ute hos publikum.
Et annet viktig tema jeg hadde forberedet er det faktum at med de betydelige endringene som har skjedd innen kommunikasjonsfaget de siste årene, mener jeg faget har fått nye fasetter som det er langt viktig å inkludere i kommunikasjonsdebatten. Kommunikasjons- og markedsføringsmiljøet på BI er nå svært opptatt av å jobbe inn mot et helhetssyn på kommunikasjon, fremfor å tenke kommunikasjonsfaget stykkevis og delt. Det handler om integrering og parallellitet som sikrer et godt samspill mellom markeds- og kommunikasjons-aktivitetene – det være seg den organisasjonsdrevne merkevare- og omdømmebyggingen, de betalte aktivitetene så vel som de ubetalte. En slik tankegang tror jeg blir avgjørende i fremtiden.
Sist men ikke minst var jeg i debatten opptatt av fremtidens kommunikatører. I 2003 skrev jeg selv en masteroppgave om hvordan ulike norske kommunikasjonsmiljøer oppfatter PR-utdanningen i Norge. Noen av funnene den gang var at studenter med PR-utdannelse fra Norge er godt oppdatert på fagets teoretiske fundament men mangler innsikt i praktiske og strategiske problemstillinger. Hos oss på markedskommunikasjon og også hos dere på PR-linjen har fagstaben de siste årene jobbet for å ta disse problemstillingene på alvor. Rent pedagogisk handler det om at vi i økende grad har utviklet kurs der læringsmålene er å gi studentene et virkelighetsnært innsyn i kommunikasjonsbransjen der man i større grad enn tidligere er opptatt av å motivere og stimulere studentene til nytenkning og fremskritt. Dette gjøres blant annet gjennom samarbeid med ledende næringslivsaktører der studentene utfordres på reelle kommunikasjonsoppgaver. Hyggelig da er det da at vi nå registrerer en øktende etterspørsel etter våre studenter i arbeidsmarkedet. Det betyr at trenden knyttet til det faktum at store deler av rekrutteringen til bransjen så langt har vært uavhengig av bransjens egen utdanning, er i ferd med å snu.
Lykke til med bloggingen (-:
Hei Cecilie,
Takk for et nevenyttig innspill. Vi som studenter kan i fremtiden bidra til å endre bransjen til det bedre.
Jeg var selv overrasket over at Gullkorn ikke fant noen å gi "årets nyskaping" til..
Caroline
Legg inn en kommentar