7. des. 2009

Nøkkelen til suksess


I mange bransjer er det trangt om jobbene som nyutdannet. PR-bransjen er intet unntak. Som student får vi høre mange myter når det gjelder hva bransjen ønsker av oss som nyutdannede, og jeg tenkte det var på tide å få noen av dem frem i lyset til drøfting og ettertanke. Vil gjerne ha innspill fra bransjen i kommentarfeltet under. Kanskje det kan bidra til en synliggjøring av forventninger, slik at vi studenter vet hvor vi skal legge lista for å oppnå målene våre slik at unødvendig panikk kan unngås.

Selvfølgelig er ikke alle like. Forventningene er forskjellige om man skal jobbe i private bedrifter, for staten eller i byråer. Det sies at enkelte firmaer kan du bare drømme om å jobbe i om du ikke har B-snitt, minst! Slike rykter kan ta motivasjonen fra selv den mest dedikerte student. Andre steder hevder de at det er personligheten din som er viktigst og hva du har gjort tidligere eller ved siden av studiene. Altså fint for oss som har rota litt rundt før vi endte opp på PR-linja, men utrolig kjedelig for de som kommer rett fra videregående.

Jeg har også hørt at noen hevder du ikke får jobb i byråer som nyutdannet uansett, fordi byråene vil at du skal ha litt erfaring fra det private næringsliv først, og at man ikke har noe å gjøre i et byrå før man har jobbet minst et par år privat. Dette tror jeg personlig er bare sprøyt, se f.eks gutta i Colt som til og med startet sitt eget byrå og gjør det bra uten denne erfaringen, men det er altså en av historiene vi studenter får servert. Om ryktet derimot er sant, så må vi jo fortsatt få en jobb i det private når vi er ferdige, og de kommuniserer ikke akkurat tydelig hva de forventer de heller.

PR-faget er ingen profesjon. Man trenger ikke en formell utdanning innen PR for å jobbe der. Medarbeidere rekrutteres fra journalistyrket, samfunnsvitere, sosiologer og politikere for å nevne noen. Så lenge man er god til å kommunisere er det alltid plass til en til på laget. Men på hvilken bakgrunn får de jobben? Er det nettverket deres, deres kunnskap om et fagområde, deres personlighet, bakgrunn eller evne til å kommunisere? Noe annet? Kanskje en god blanding. Nok et rykte verserer om at enkelte bedrifter vil heller ansette disse folkene enn oss nettopp på grunn av deres bakgrunn utenfor PR. Så hvorfor bruker vi da minst 3 år og 150.000 på å utdanne oss til PR-folk om bransjen ikke ønsker det?

Så sitter vi der da, noen rolige og tar ting litt som det kommer, typ "det årner seg"-taktikken, andre paniske og på grensen til desperate til å knytte de rette kontaktene og gjøre det bra på skolen, mens noen få har gitt opp. Konkurranseinstinktet våkner i de fleste når vi allerede første uken på PR-linja får beskjed om at de flinkeste i klassen får i 3. klasse lov til å være ledere for en kampanje med ekte bedrifter, noe som er fantastisk for videre karriere og CV. I starten tenker man ikke på det siden det er så langt frem i tid, men etterhvert som semestrene går byttes sosial klassekultur ut med en sterkere konkurransementalitet og grupperinger hvor man ikke lenger deler på godene, men tenker mer på hvordan man skal hevde seg selv. Kanskje er en av grunnene at arbeidslivet med ett blir mye nærmere. Men så var det hva slags sluttprodukt arbeidslivet ønsker igjen da, konkurransemennesker eller folk som jobber bra i team. Eller kanskje noe midt i mellom?

En ting er i alle fall sikkert - er du en umotivert slask får du ikke jobb, hverken i PR-bransjen eller noe annet sted, så det gjelder å holde motivasjonen oppe og stå på bare litt til!

Liv-Runi Amundsen
Digg Google Bookmarks reddit Mixx StumbleUpon Technorati Yahoo! Buzz DesignFloat Delicious BlinkList Furl

5 kommentarer: on "Nøkkelen til suksess"

Leif-Arne Kristiansen (@leifakr) sa...

Først og fremst: Takk for en god blogg som jeg gleder meg til å følge med på! Veldig bra at dere som studenter velger å dele tanker med oss andre på denne måten…et godt tiltak i seg selv med tanke på at det også finnes et liv etter studiene.

Siden det ikke er såå lenge siden jeg var student selv (vel 10 år er kanskje lang tid…og den gang het det NMH) så husker jeg ennå alle forventningene og noe av presset som fulgte med. Faktisk tror jeg det er en ganske viktig del av studiene at det også følger noen forventninger med. Det er det som bidrar til dynamikk og driv. Jeg husker også alle mytene og meningene om hva man kunne gjøre og hva man burde gjøre. En av dem er, ganske riktig som du nevner, at du ikke får jobb i byrå som nyutdannet. Vi fikk også høre at å begynne i byrå var en dårlig start på en karriere. Få erfaring først og begynn i byrå senere var rådet.

Flere av oss var uenige i det. Og det er det flere grunner til å være. Først og fremst burde det jo, som du er inne på, være en egenverdi i det å ha en kommunikasjonsutdannelse. Det ville være dårlig butikk å utdanne mennesker som ikke har noen form for kunnskap og kompetanse å bidra med når de er ferdige. Selv begynte jeg helt bevisst i byrå. Jeg ønsket å samle meg mest mulig kommunikasjonsfaglig erfaring i løpet av kortest mulig tid, og da er byrå definitivt det beste. Jeg fikk jobbe med mange ulike bransjer og problemstillinger og angrer ikke på det. Samtidig er det viktig å ha med seg at byrå nok ikke er den letteste inngangsbilletten i en ny bransje, men det er vel ikke det som bekymrer en ivrig nyutdannet kommunikatør mest?

Jeg tror, i dag som den gang, at nyutdannede studenter med nytt og friskt blikk har masse å bidra med – spesielt siden det er kommunikasjon vi snakker om. Vårt fag er ikke statisk og utvikler seg i takt med samfunnet rundt oss. Derfor har det en egenverdi å hele tiden utsette seg selv for nye tanker og meninger. Den som låser seg fast i en ”slik gjør vi det”-holdning taper på lang sikt. Mener jeg.

Jeg ville i mange tilfeller satset på en frisk og nyutdannet kommunikatør fremfor en hvilken som helst journalist eller tidligere politiker. Jeg mener at vi i vår bransje bør bli mye flinkere til å ta vare på faget vårt, i stedet for å bli en frihavn for alle som har lyst til å gjøre ”noe med media”. Ikke alle kommunikasjonsoppgaver løses med en tekst eller et spissformulert budskap (for å sette det på spissen), men det er det mange ”tidligere et eller annet” som ikke har skjønt. Et godt nettverk er etter min mening ikke mye verdt om man ikke kan bruke det til å kommunisere godt.

Så til forventningene. Gode karakterer er en målestokk, og for mange den eneste målestokken man har på nyutdannede mennesker. Derfor blir de for noen viktige der og da (selv om ingen noen gang har lagt særlig vekt på mine karakterer). Å engasjere seg i noe ved siden av studiene er derfor et viktig tillegg som gir en potensiell arbeidsgiver mulighet til å måle på noe annet også…ikke minst på engasjement og stå-på vilje. Selv kranglet jeg meg til å få hospitere i Utenriksdepartementet under studiene, og fikk også hospitere i et byrå. For øvrig det samme byrået som jeg fikk jobbtilbud fra da jeg var ferdig å studere. Jeg fikk forresten ikke betaling noen av stedene mens jeg hospiterte, men så kom lønna i form av en fast jobb i etterkant…

Lykke til med forventningene og med nøkkeljakten!

Liv-Runi sa...

Takk for langt og godt svar. Er så fint å vite hvor vi skal legge trykket for å bli mer attraktive som nyutdannet.

charlotte Karlsrud sa...

Herlig innlegg, Liv-Runi. Du tar opp det ALLE vil vite!

Ertzgaard sa...

Hei Liv. Du har mange gode poenger i din blogg. Jeg kunne ikke vært mer enig med Leif-Arne Kristiansen om det å ha et engasjement ved siden av. For mitt vedkomende er det som å praktisere det vi lærer underveis. Videre vil jeg også si, er en motivert og engasjert vil denne energien alltid føre til gode resultater.

John

Nils M. Apeland sa...

Etter det jeg vet ansetter mange av byråene nyutdannede. Apeland Informasjon har gjort det med jevne mellomrom de siste årene, senest i fjor (fra NHH) og i januar ansatte vi én med bare ca. 1 års erfaring (fra BI). De fleste byråene trenger imidlertid en miks av mennesker, derfor kan det virke som om det er sjelden det er åpninger - men de er der. Som student er det viktig å jobbe hardt, skaffe seg erfaring (f.eks. fra studentarbeid eller deltidsjobb) og knytte kontakter. Personlighet er viktig, men den får du sjelden vist før du er på jobbintervju, eller om du oppsøker potensielle arbeidsgivere på bransjearrangementer e.l. Og det gjør jo dere! Så fatt mot - de beste vinner fram, før eller senere. Gå for gull!

Legg inn en kommentar