 |
| Foto: John Erling Blad |
I vårt demokrati er ytringsfrihet en selvfølge. Det er rett og slett en grunnleggende forutsetning for demokratiet. Alle har lik rett til å ytre seg, men alle har ikke de samme evnene til å gjøre seg hørt.
PR-bransjen gjør noe med dette – de hjelper organisasjoner og mennesker å nå fram til ønsket mottaker med sine meninger. Man skulle etter denne opplysningen tro at PR er med på å fullende Demokratiet.
Så enkelt er det ikke. Bransjen gir ikke denne hjelpen gratis. Det er de med penger som blir prioritert. Dermed kan de påvirke for eksempel politikere, og skaffe seg ekstra innflytelse inn mot viktige politiske avgjørelser på Stortinget.
Demokratiet slik vi kjenner det er bygget på idealet om åpenhet. Når avgjørelser skal tas i politiske organer og domstoler, kan statens borgere være tilstede på tilhørerplass.
Vi ser at PR-bransjens utsendte på Stortinget til nå i stor grad bygger sin tilstedeværelse på idealet om lukkethet. Effekten av en lobbypåvirkning blir tilsynelatende større dersom stortingspolitikerne ikke vet at fagpersoner som uttaler seg i gangene på Stortinget er kjøpt og betalt av noen som tjener store penger på et gitt vedtak.
Jeg aner imidlertid lys langt borte i tunellen. Første november i år avslørte nemlig Dagens Næringsliv at to av tre norske PR-byråer er positive til å opprette et lobbyregister på Stortinget. Bransjen tar som forutsetning at dette bør gjelde for alle som tråler gangene i det norske demokratiets høyborg – ikke bare informasjonsrådgivere.
Det bitte lille politiske partiet Venstre følger etter og åpner sin besøksprotokoll, slik at alle kan se hvem som besøker partiet.
Jeg tror PR-bransjen i Norge på sikt blir nødt til å vise mer åpenhet for å overleve som en troverdig informasjonsleverer og tilrettelegger for kommunikasjon. Jeg snakker ikke om at PR-folk skal informere om sine klienters forretningshemmeligheter. Men det kunne være en start å fortelle hvem som finansierer maten på bordet og taket over det.
Av Hans Kristian Barbøl, PR-student på Handelshøyskolen BI.
2 kommentarer: on "PR versus Demokratiet"
Kristin Clemet at Gullkorn stated she had little contact with PR people; most lobbying efforts were from interest groups, particularly LO. All in the Gullkorn panel agreed that the biggest change in recent years is the professionalization of public relations. A profession can be characterized by, among other things, competence gained from education specifically for that occupation, education based on research. the existence of professional associations, and a code of ethics. Professionals provide "special expertise to benefit a beneficiary, and the beneficiary, in turn, places trust in the professional."
Norge er et lite land, med svært få mennesker.
Mange PR-mennesker i Norge i dag kan ha et nært forhold til politikere utover det som kan defineres som lobbyvirksomhet. Mitt store spørsmål er da: hvor går grensen på hva som skal registreres og kontrolleres ? Den norske offentlighetsloven er meget sterk, og vi kan forholde oss til denne, registre virker som unødvendig kontroll og mye byråkrati.
Etikk er en stor del av teorien vi lærer på BI, noe som er flott. Men vi må ikke glemme at det finnes en stor forskjell på det virkelige liv og læreboken.
PR-byråer i Norge, gjør sjeldent klientens arbeid, men bistår med tips, strategi, planlegging og utføring. Hvorfor er det så viktig hvem som gir hvem råd?
hvorfor skal vi vite hvem som finansierer maten på bordet og taket over hodet? PR bransjen har vært i stor vekst lenge, hittil er det ingenting som tilsier at de må vise mer åpenhet for å overleve som troverdig leverandør av informasjon.
Burde det være åpenhet om hva slags tips og råd det blir informert om også? å legge ansvaret på Prbyråene er helt feil i denne sammenhengen. ønsker klienten å utale seg om dette, står de fritt til å gjøre dette.
Legg inn en kommentar