20. nov. 2009

Om hedersmenn, glasshus og omdømme

Jeg vil først gratulere Hans Geelmuyden med Årets hederspris under Gullkorn-utdelingen. Det er ingen tvil om at mannen har vært en foregangsfigur for PR-bransjen i Norge. Nesten siden tidenes morgen kan det virke som for oss nykommere. Han har på en måte alltid vært der. Under Kommunikasjonsforeningens, PR-utdanningen i Norge og PR-klubbens trippeljubileeum tidligere i høst, ble dette også understreket i filmen Pop, pupp og PR. Geelmuyden selv, var dog ikke å se i salen på Gamle Logen denne kvelden. Det var han derimot et par uker senere under Gullkorn-utdelingen. Da Geelmuyden entret rommet, flankert av daglig leder i GK og sin frue, var det nesten som det rådet panikk i forsamlingen. Blikkene var mange og det ble hvisket ”Hva gjør han her?” i de fleste kroker og kriker. Noe var på ferde. Og så sant som det var sagt. Geelmuydens fremmøte var ikke tilfeldig.

”-Geelmuyden er både bransjens nestor og enfant terrible” het det i juryens begrunnelse, da han ble tildelt Årets hederspris. ”-Det er av sine egen man skal få det” takket Geelmuyden. ”Sine egne” er åpent for tolkning. GK meldte seg nemlig ut av Gullkorn-arrangør NIR tidlig på 90-tallet. At han ble tildelt prisen for sin innsats i bransjen er utvilsomt fullt fortjent. Men hva med hans rolle i dag og i fremtiden? For sitt egent selskap Geelmuyden.Kiese er han uvurderlig. Men for bransjen? Usikker. I høst har PR-bransjen igjen vært ute i hardt vær. Pølse-Hanssen, Berit Kjøll og Kjell Terje Ringdal har mer eller mindre frivillig rettet medias oppmerksomhet mot ”oss” nok engang.

”All PR er god PR” lyder et kjent ordtak. Men gjelder det for bransjen selv også? Er all PR god PR, for PR? Neppe. I Norge har PR-bransjen vært uglesett i lang tid, noe undertegnede selv måtte svare for til NRK Dagsnytt før Gullkornutdelingen. Journalisten kjøpte tydeligvis ikke svaret hun fikk, for oppfølgingsspørsmålet var: ”Hvem er skyld i at bransjen oppfattes som så tvilsom?” Her svarte jeg media, for jeg har nemlig en konspirasjonsteori om akkurat dette. Media er lei av at det er PR-mennesker som setter dagsorden i redaksjonene. Derfor bruker de enhver anledning til å rakke ned på bransjen. Til å fremstille oss som skruppelløse, grådig ulver som går over lik, for skyhøye honorarer.


Men hvem er det som til stadighet forer media med fete overskrifter? Med krasse uttalelser om bransjekollegaer? Opptil flere, men med bransjens hedersmann Hans Geelmuyden i front. I bladet Kommunikasjon oppfordret han tidligere i høst flere aktører til å komme på banen, noen han også gjentok i sin takketale under Gullkorn. Han virker nesten litt lei av å være den som media alltid ringer til. Men som vi har lært på skolebenken, så er det ingenting bedre, enn å gjøre sin klient til bransjetalsmann. Da har man lykkes. Så jeg vil tippe at Hans også tenkte dette en gang i tiden. Han tilstedeværelse i media er neppe tilfeldig. Før media begynte å ringe han, vil jeg tro at det var han som ringte media, i god dekk-klovn Tommy Sharif-stil. Men nå vil han altså ha andre på banen. Og jeg er enig. Det er på tide at flere uttaler seg på vegne av bransjen. Jeg har nemlig sett meg lei på hans stadig tilbakevendende kritikk av bransjekollegaer. Hadde det i det minste vært saklig, kunne jeg vært mer tilbøyelig, men jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av uttaleleser som ”-Bjarne Håkon Hanssen fortjener å steke i sitt eget fett”.

Jeg ber ikke hedersmannen ta konkurrenter i forsvar. Jeg tror bare at det er begrenset hvor lenge Hans Gellmuyden kan uttale seg negativt om andre aktører i bransjen, før det slår tilbake på bransjen selv. Så enten hever han Geelmuyden.Kiese over andre, ved å tro at dette ikke vil ramme de, eller så er han i mine øyne bare naiv. Han slenger betimelig og ubetimelig med leppa i øst og vest. Ofte er jeg enig, stadig oftere uenig. Noen ganger synes jeg han ligner litt på Siv Jensen. Uenig i alt alle andre sier og gjør.

Da søkelyset plutselig ble rettet mot Geelmuyden selv i forbindelse med Berit Kjøll-saken var han ikke lenger så taletrengt. Aftenpostens A-magasin hadde i høst en lenger artikkel om PR-bransjen. Det var ikke mange ordene de, eller andre medier fikk ut av Geelmuyden i forbindelse med Kjøll-saken. Jeg har full forståelse at han ikke kan dele konfidensiell informasjon med allmennheten. Selv om åpenhet er av Geelmuyden.Kieses kjerneverdier, har det meste rundt denne saken virket hemmelig. Jeg leker med tanken om hva Geelmuyden selv ville uttalt om saken, om det ikke var han selv det gjaldt. Noen saftig overskrifter hadde det sikkert blitt.

Fraser som ”kaste stein i glasshus” og ”feie for egen dør” ruller lett over tungen, og enda lettere over tastaturet.

En annen ”PR-ekspert” som har vært i vinden i høst er Kjell Terje Ringdal. Han lanserte boken ”Kunsten å overbevise” ved valgtider. Selve lanseringsdatoen var neppe tilfeldig valgt, med tanke på hans skriverier om blant annet vekten til Erna Solberg. Media svelget både ang, krok, snøre og stang. Poenget Ringdal prøver å få frem om kommunikasjon og støy, er jeg i prinsippet enig i. Likevel føler jeg at han gikk over streken. Fra å diskutere fag, gikk man over til det som i media fremsto som drittslenging man finner i ungdomsskolegården. Alt for å selge flest mulig bøker.

I PR-bransjen, som i alle andre bransjer gjelder det å tjene penger. Dette medfører da en slik kommersielt motivert oppførsel. Som for eksempel First House. De var klar over at Bjarne Håkon Hanssen kom til å få karantene, men likevel ble ansettelsen offentliggjort på deres nettsider, omtrent før han var ute av departementsdøren. Oppmerksomheten de fikk var gedigen. Gratis-reklame i massevis. Oppmerksomhet de ikke hadde fått om ansettelsen hadde blitt offentliggjort etter karantenetiden. Men så kommer vi tilbake til spørsmålet om all PR er god PR? Har First House vært tjent med oppmerksomheten? Både Ringdal og First House har nok tjent på denne kommersielle tenkingen, men jeg tror ikke bransjen selv har gjort det. Man graver bare hullet dypere.

Jeg er kanskje bare ung, naiv og ideologisk. Jeg vil likevel oppfordre bransjefolket til å tenkte seg om to ganger før man uttaler seg. Selvfølgelig skal man få være kritisk. Uten kritikk kan man ikke forbedre seg. Uten kritikk kan ikke bransjen forbedre seg.

Jeg vil avsluttet dette innlegget som jeg begynte det, med en hyllest til Hans Geelmuyden. Gratulerer med prisen, den er vel fortjent.

Lars Skjegstad
Digg Google Bookmarks reddit Mixx StumbleUpon Technorati Yahoo! Buzz DesignFloat Delicious BlinkList Furl

5 kommentarer: on "Om hedersmenn, glasshus og omdømme"

Nils M. Apeland sa...

Bra innlegg. Jeg er enig i det meste. I Apeland Informasjon tenker vi oss faktisk om minst to ganger før vi uttaler oss, og har som policy å rådføre oss med en kollega før vi uttaler oss. Jeg vil anta at vi svarer NEI til media i 75% av tilfellene vi blir spurt om omdømme, kommunikasjon og tillit. Men da ringer media bare videre til noen andre, og sån kommer det alltid en PR-person på trykk omtrent. Nils M. Apeland

Nina Ilefeldt sa...

Jeg er enig med Geelmuyden om at flere må på banen, og jeg er enig med Lars om at man i så fall må komme med annet enn kritikk av sine egne.

Vi er kanskje gode på å hjelpe andre med sitt omdømme (som oftest), men det virker som om læreren ikke tar med seg jobben hjem..

Nina Ilefeldt

Hans Geelmuyden sa...

Takk for gratulasjonen. La meg samtidig imøtegå en feil påstand i teksten. Jeg ringte ikke media før de ringte meg. Jeg har aldri ringt dem, bare svart dem. Det er en borgerplikt. Hans Geelmuyden

Liv-Runi sa...

Veldig interessant innlegg. Jeg vil først poengtere at jeg synes hedersprisen var vel fortjent. Geelmyuden er en gammel traver i bransjen som har bidratt til å bygge oss dit vi er i dag, samtidig er jeg enig med Lars i at vi må bli flinkere til å ikke ødelegge vårt eget omdømme når media er på jakt etter noe dritt å slenge.

Selv om det er gøy å bli sitert på kontroversielle uttalelser må de som roper høyest bli flinkere til å ikke kaste stein i glasshus. Det hjelper ikke oss som er neste generasjon PR-rådgivere.

Lars Skjegstad sa...

Takker for kommentarer!

Apeland: Godt å høre at jeg ikke er helt ute å kjører med min oppfatninger og meninger.

Geelmuyden: Tar det til etterretning. Burde kanskje understreket bedre at dette kun var synsing fra min side. Er jo en annerkjennelse i seg selv å bli bransjetalmann, uten å selv ta initiativ.

Legg inn en kommentar