Det er godt over fem meter under taket på lesesalen. Luftig og innbydende. Store glassvinduer slipper inn dagslys, og er du på skolen lenge nok kan du se rushtrafikken snegle seg både inn og ut av Tåsentunnelen. I eksamensperioden er alt annerledes. Dagslys er erstattet med mørke, og i de store vinduene møter du kun speilbildet av ditt eget lille ansikt. Taket trykker på skuldrene og bøyer hodet nærmere boken.
Sånn føler hvertfall jeg det noen ganger. Lesesalen er klam, og av og til så stille at jeg lurer på om noen av de andre som sitter der puster. Den trykkende stemningen og alle andres angst smitter raskere enn svineinfluensa. Finnes det en vaksine mot lett eksamenspanikk? Det hadde vært deilig, men foreløpig må hver enkelt finne den kuren som fungerer best for seg. For min egen del er variasjon et stikkord. Grupperom, stillesal, båser, kantinen, sengen, Blindern, biblioteket på Sandakersenteret eller café. Ligge eller sitte. Prate, skrive, tegne eller lese. Mulighetene er mange.
I dag har 1. og 2.klasse hatt sin første eksamen, i Introduksjon til PR. Da ble eksamenskarusellen min sparket i gang, og så er det bare å holde seg fast, bli svimmel og ør, og kjenne det kile i magen gang på gang før jeg hopper av 14. desember.
Jeg ønsker alle sammen lykke, det er utrolig hva man kan lære seg på kort tid om man bare må.
Klikk HER for BIs tips mot eksamensangst.
Iselin Skogli
2 kommentarer: on "Eksamenskarusellen"
Veldig godt skrevet.
Jeg satt våken i hele natt med en kvalmende følelse i hele kroppen. Fanken jeg missliker eksamen, men gud så deilig det er å være ferdig...med den første.
Vel sagt! Velkommen med på en snurr, kjenner til den følelsen alt for godt, men har ikke fått satt ord på det før jeg kjente meg igjen i det du skrev nå. Vi får trøste oss med at det er 22 dager igjen! :)
Legg inn en kommentar