KOMMA ER FLYTTET!

 Følg bloggen vår på vår nye hjemmeside: http://pr.sbio.no/category/blogg/

read more...

Plis maind de gæp!

Jeg blir flau.

Det er VM i Kollen. Stemningen er på topp! Jeg så tre-mila på søndag og kunne vel strengt talt ikke valgt en bedre dag å få med meg VM ”live” på. Det ble en perfekt dag i Kollen hvor solen skinte og Northug tok gull. Ruter hadde ordnet opp etter kaoset på lørdagen, og jeg tør å mene at de også tok gull den dagen i antall mennesker de maktet å frakte ned fra Holmenkollen.

Selv når Kollenruset, nasjonalfølelsen og patriotismen er på topp får jeg litt hakeslep av oss nordmenn. Et verdensmesterskap innebærer logisk nok et internasjonalt publikum. Sist jeg sjekket var det norske språket forbeholdt oss nordmenn og en liten håndfull språkkyndige svensker.

Jeg la merke til at tilleggsinformasjon på t-banen (fra fører) kun ble sagt på norsk.  Fra lørdagskaoset kunne vi lese at noen stakars engelskmenn hadde forvillet seg et par stasjoner videre oppover i skinnesporet. Er det så rart når det eneste turistene får høre over høytaleren er Maria Haukås Mittet sin klungende røst synge  ”Glorious”, og en stemme si ”plis maind de gap” på sitt aller beste norsk-engelsk? Vel har ruter vært flinke til å sette opp informasjonstavler på Holmenkollen-strekningen, som skal være forståelig på engelsk. Det er jo bra.

Ankomst Holmenkollen. Vi i informasjons- og kommunikasjonsbransjen burde være ganske enige om at informasjon er viktig for å kunne samarbeide og kommunisere. I Kollen er publikumsplassene delt inn i soner. VM-arrangører kan ikke regne med at utenlandske turister har vært i lille Kollen før. Derfor lurer jeg på hvorfor skilt som ” alle soner den veien” kun står på norsk? Jeg hørte en stakars fyr bak meg prøve å uttale setningen på gebrokkent norsk. Han ante nok ikke hva det betydde.

Dette er VM! Lille Norge: vi må skjerpe oss! Ikke alle kan norsk….  


Skrevet av Celine Gran

read more...

DFDS-sirkus

20. januar kunne vi lese DNs fremstilling av DFDS’ byråkonkurranse. Det førte til kritikk som haglet i alle retninger. Nå som det har stilnet litt, lurer jeg på hva dere PR-studenter syns.

80 byråer meldte seg på DFDS' byråkonkurranse og kjempet om å bli selskapets nye reklame-, PR- og mediebyrå. DN-journalist Janne Johannessen fikk følge hele prosessen. Resultatet var en artikkel som beskriver forslagene til byråene som mer eller mindre vellykkede prosjekter i sløyd, norsk og heimkunnskap. Sitatene til administrerende direktør i DFDS, Vivian Sivertsen, var lite positive.

Artikkelen provoserte mange, og kritikken haglet i alle retninger. Både DFDS’ administrerende direktør, de deltakende byråene og journalisten har fått gjennomgå. Det hele karakteriseres nå som DFDS-sirkuset.

DFDS kritiseres for selve prosessen med hele 80 påmeldte byråer . Byråkonkurransen har blitt karakterisert som byråbransjens ”Idol” eller ”X-faktor”, og  noen mener at det er sløsing med ressurser og grenser til det useriøse.

DFDS kritiseres også for å ha invitert en journalist til å vitne hele prosessen. Samtidig var byråene klar over at journalisten var invitert. Byråbransjen kritiseres for å reagere for sterkt på artikkelsens fremstilling, og at dette er et resultat av en litt uventet og ”klein” følelse av å se seg selv utenfra.

Administrerende direktør i DFDS Vivan Sivertsen kritiseres for å slenge kommentarer som driter ut byråene som takk for all tid og ressurser de har lagt ned.

DFDS’ rådgiver og tilrettelegger av prosessen, Rune Brynhildsen, mener bransjen er hårsår.

Hva syns du?

Er Vivian Sivertsen uprofesjonell?

Var det feil å invitere en journalist til følge prosessen?

Ville Brynhildsen bare sikre seg noen ekstra timer med lønn?

Er kampanjeforslag egentlig bare ressurssløsende ungdomsskoleprosjekter?

Skrevet av Nina Ilefeldt

foto - dailymail.co.uk

read more...

Skjev PR-bransje?

I disse dager pågår en debatt om vi har en skjev PR-bransje, og hva dette i tilfellet kan medføre. Kjønnsfordelingen av kvinner og menn. Er det fortsatt et spørsmål? Vi burde si ja takk, begge deler. Når daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, Thomas Skjennald, kaller det at vi har blitt flere kvinner innen kommunikasjonsfeltet elefanten i rommet, blir jeg som fremtidig kommunikasjonsrådgiver oppgitt. Skjennald mener at damer i yrket og faget kan bli et problem. Har vi virkelig ikke kommet lengre...

Kjønn er ikke så viktig. Det som er viktig for bransjen er at vi fostrer dyktige kommunikasjonsfolk gjennom relevant utdanning. Dette er fagets fremtid. Når kun to av fem studenter ved universitet og høgskoler er menn, kan man si det er ganske selvsagt at det blir et større tilfall av kvinner i flere bransjer. Det er naturlig.

Jeg går siste året på PR og kommunikasjonsledelse ved Handelshøyskolen BI. Ja, vi har flere kvinner enn menn på kullet. Jeg har aldri sett på det som et problem. Gutta er en fremtidig ressurs for fagfeltet. Det er jentene også. Er det virkelig noe vi trenger å bryne oss på i det moderne Norge? Dette handler om kompetanse, ikke kjønn. Den som er best kvalifisert og egnet bør ansettes.

PR-bransjen må fortsette å utvikle seg i profesjonell retning. Slik kan en dokumentere resultater, synliggjøre viktigheten av kommunikasjonsarbeid og forbli en naturlig del av ledergruppen. Dette vil nok alle tjene på. Er den enkelte aktør proff vil lønnsnivå og anseelse opprettholdes, uavhengig av prosentandel kvinner innen yrkesgrenen. Selvfølgelig er en god blanding av menn og kvinner bra, men det må da være måte på.

Profesjonalisering, faglig dyktighet og personlig egnethet er det som vil trekke bransjen opp. PR-bransjen er ikke skjev . Den er i positiv utvikling. Er man dyktig så er man dyktig. Uansett.

Skrevet av Caroline Grahm Didriksen

read more...

PR- en del av oppdragelsen

Det diskuteres endel om hva definisjonen til PR er og hva vi utøvere gjør. Sunt vett dekker det hele, det som ikke passer i private forhold passer heller ikke i næringslivet.

Som mor tar jeg daglige beslutninger som berører familien min, noen avgjørelser tar jeg alene og andre i samråd med mannen min. Det som får familien til å fungere er avhengig av:

1. Hvordan vi som beslutningstakere informerer.
2. Hvordan vi som familie kommuniserer, dialog eller direkte ordre (fordi jeg sier det!)
3. Åpenhet og ærlighet skaper trygge omgivelser.
4. Hvordan vi som voksne må først forstå barna våre, for deretter å skape en forståelse hos dem for de beslutningene vi tar. For å få til dette må vi lære oss språket deres.

Begrep som jeg forbinder med PR er åpenhet, ærlighet, dialog og relasjonsbygging.

Mye av det jeg har lært det siste året gjelder nettopp disse uansett om det gjelder lobbyisme, krisekommunikasjon, omdømmebygging og internkommunikasjon.

Alle vil ha en forklaring

Internkommunikasjon i en bedrift kan sammenlignes med en familie. Foreldres beslutninger og livssyn påvirker barn, for eksempel ved valg av utdannelse. Hvordan familien kommuniserer, skaper enten samhold eller konflikt. I en organisasjon er det en visjon, organisasjonskultur og miljø, hvor ansatte og ledere er medlemmer. Det sies at ved å gi nok informasjon, la alle medlemmene ta del i å løse forskjellige problemstillinger, og åpne opp for dialog har en positiv effekt på miljøet. Bedriftens medlemmer blir mer motiverte til å yte sitt beste, noe som vil gagne enhver bedrift økonomisk. De ansatte, slik som barn, blir mer tilfredse hvis de får innsikt i årsakene til de beslutningene som tas og regler/retningslinjer som de må forholde seg til. For meg passer denne tankegangen inn i de fleste kommunikasjonsformer.

Bestikkelser, liten effekt

Som mor vet jeg at å bestikke barna med sukkertøy, dyre leker eller ”gadgets”, ikke gagner forholdet vårt i det lange løp eller at det gir noen form for læring. Jeg vinner mye mer ved å diskutere og komme fram til en løsning som fungerer for oss alle. Ved diskusjon ”selger” jeg mitt standpunkt, og gevinsten for meg er ikke økonomisk, men ønsket atferd hos jentene mine. Dette kan jeg like lett overføre til lobbyisme. Selvfølgelig inneholder lobbyisme mer strategisk tenkning, hvor man kartlegger interessenter og opinionsledere i tillegg til å ha kjennskap til hvordan politikken fungerer. Uansett så gjelder de samme grunnpilarene som kan overføres til et hvilket som helst forhold, både privat og i arbeidslivet.

PR vanskelig, ikke ukjent

Jeg mener absolutt ikke at PR er enkelt når jeg sammenlikner det med det hverdagslige, det jeg sier er at vi alle lever med mange av de samme grunnpilarene. En familie kan bestå av fire personer, gang det med 10, 100 eller 1000, og du får de kompliserte forholdene i en bedrift.

Vi skal inn i en bransje hvor det å bygge gode langsiktige relasjoner står sentralt. Utfordringen ligger i å opprettholde og gi næring til disse relasjonene, i tillegg skal man agere som gode rollemodeller.

Som yrke og fag blir dette veldig enkelt og samtidig veldig vanskelig, det enkle er at jeg ser mye av faget i hverdagen min som mor, student, venn, kone, datter og søster. Noen av disse relasjonene har jeg valgt og andre ikke, og det vanskelige er ikke bare å opprettholde disse relasjonene men å få dem til å fungere på en tilfredsstillende måte for alle parter. Det vanskelige er jo også det vi møter i hverdagen, hvor vi kan handle på tvers av hva samvittigheten vår sier. I hverdagen bruker vi følelser og erfaring, i faget er det erfaring, følelser og en del strategier, men i begge tilfeller ønsker vi å oppnå det samme: godt omdømme og gode relasjoner.

Skrevet av Anita Chawla, 2. årsstudent PR og Kommunikasjonsledelse.

read more...

En students definisjon av PR

Bilde: relations-zh.ch

I et innlegg her på Komma og kommentar på kampanje.no oppfordrer PR-studenten Lars Skjegstad fagfolkene til å finne en definisjon på PR.  Jeg tar utfordringen og definerer PR som «planlegging, utførelse og oppfølging av relasjonsbyggende kommunikasjon med publikum».

Etter Skjegstads innlegg er det ikke mange som har tatt debatten i diskusjonsfeltet på kampanje.no.  Selv om de som har kommet med innspill har skrevet utfyllende om temaet, savner jeg fortsatt innspill til hva definisjonen bør være.  Jeg har lenge savnet en definisjon som er så kort, enkel og forståelig at jeg kan fortelle de rundt meg hva jeg egentlig studerer, uten å måtte holde et helt foredrag.  Definisjonene som finnes i lærebøkene er engelske og fyller gjerne et helt avsnitt.

En definisjon vi alle kan leve med?

Definisjonen jeg har kommet frem til skal selvsagt ikke bare tilfredsstille mitt behov for å vise folk hva jeg driver med.  Den må også være så faglig solid at de fleste PR-praktikere kan si seg enig i innholdet.  Samtidig mener jeg at den ikke bør være lengre enn én setning.

Problemet med de definisjoner jeg har sett så langt er at de tar med alle ulike former for PR som finnes.  Det virker nesten som om man gjør dette for at ingen skal føle seg ekskludert.  Det bør være mulig å oppsummere de fleste aspekter ved faget, uten at man på død og liv må nevne alle undergrupper av PR.  La oss derfor se nærmere på hva de ulike delene av definisjonen min egentlig sier.

Relasjonsbyggende kommunikasjon

De fleste som driver med PR er nok enige i at faget dreier seg om kommunikasjon.  For organisasjoner gjelder dette alt den, eller dens talspersoner, sier og gjør, eventuelt det de ikke sier og ikke gjør.  All kommunikasjon bygger også en eller annen form for relasjon med publikum.

Prosessen

Den strategiske delen av PR er at kommunikasjonen må planlegges.  Her stopper kanskje mange opp og tenker at man umulig kan planlegge all kommunikasjon, for eksempel når en krise oppstår.  Man kan derimot planlegge hvordan man skal håndtere en kriser generelt.  Planleggingsprosessen består også av å overvåke omgivelsene for å finne muligheter og trusler frem i tid.  Da kan man forberede seg så godt man kan på disse og unngå å konstant være «brannslukkere».

Utførelse av kommunikasjon dreier seg om det rent taktiske.  Dette inkluderer retorikken eller selve fremførelsen, enten det er i ord, bilder, tale eller handlinger.

Kommunikasjonen må også følges opp, noe mange dessverre ikke tar seg tid til.  Dette er helt grunnleggende for å måle effekten av kommunikasjonen.  Enklest kan man gjøre dette ved å høre på tilbakemeldinger på det man sier, evaluere om budskapet kom frem og eventuelt komme med korrigeringer.  På denne måten oppstår sirkelprosessen i kommunikasjonen.

Hvem er publikum?

Det engelske «Public Relations» blir ofte oversatt til henholdsvis «interessenter» og «relasjoner».  Jeg har alltid sett på ordet «interessenter» som intetsigende og misvisende.  Det hender for eksempel at man kommuniserer og bygger relasjoner til de som i utgangspunktet ikke er så veldig interessert.  Min oppfatning er at man vegrer seg for å bruke ordet «publikum» fordi det da kan virke som at de vi nå kaller for interessenter klassifiseres som passive tilhørere.  Dette mener jeg er en gammel og utdatert oppfatning av ordet.  Publikum i dag – i en forelesningssal, foran TV-skjermen, på en konsert, folk på gaten, de ansatte i bedriften din, kundene dine, organisasjonens omgivelser – er alle interaktive og har i dag flere muligheter enn før til å respondere på det du kommuniserer.  Publikum er også overalt, både internt og eksternt.  La oss derfor benytte oss av det gode ordet «publikum».  Innholdet av ordet bestemmer vi selv.

Veien videre

Jeg oppfordrer alle som mener noe om PR til å ta tak i denne definisjonen:  PR er planlegging, utførelse og oppfølging av relasjonsbyggende kommunikasjon med publikum.  Bryt den ned til bestanddeler og kom med konkrete innspill på innholdet.  Kanskje kommer vi frem til at den ikke er helt riktig, men da vil vi i alle fall lære litt mer om PR sammen.

Av Helge Moe Fredriksen, PR-student

read more...

HVA SKAL JEG BLOGGE OM?

Bilde: http://gapingvoid.com

I våre PR-relaterte forelesninger får vi høre viktigheten av å bemerke seg skriftlig gjennom sosiale medier. Fremtidige arbeidsgivere vil søke deg opp på nettet, og blogging viser engasjement. Dette er fremtiden, og skal vi klare oss i denne bransjen må vi blogge. Men må vi virkelig blogge for enhver pris?

Selv har jeg lest en del blogger, og syntes det finnes veldig mange gode blogger som tar for seg dagsaktuelle saker. De kjennetegnes ved et kritisk blikk på det meste som foregår i verden. Også finnes det nisjeblogger som ofte viser god kompetanse, mye kunnskap og erfaring rundt sitt eget felt. Det gjør det interessant og lærerikt. Og selvfølgelig finnes det andre mer lettleste og morsomme blogger, som hovedsakelig brukes som underholdning og tidsfordriv. Alle kan være spennende å lese på sin måte.

”Imageblogging”
Men, ikke alle som skriver egen blogg er Guds gave til sosiale medier. Jeg føler mange bloggere bare blogger for å kunne si at de blogger. De blogger for å skape seg et image. Gi verden et inntrykk av at de er samfunnsengasjerte og reflekterte. Forsvinner ikke da noe av poenget med bloggen? Bør man ikke blogge om noe som faktisk engasjerer en, og ikke bare skrape sammen noen halvreflekterte synsinger om fredsprisvinnere og været? Eller er det jeg som i en alder av 22 år allerede har falt av den sosiale mediekarusellen og ikke skjønner ”bæret”?

Alle kan jo for så vidt ikke begynne som verdensmestere, så kanskje det er med blogging som det er med idrett? Man må begynne på nybegynnernivå, også får man heller jobbe seg oppover gjennom trening. Man bør vel ikke gi seg selv om man ikke tar verden med storm fra dag én. Hvordan hadde det gått med langrenns-Norge om utøvere som Petter Northug hadde gitt seg som liten gutt fordi han ikke vant sitt første renn?

Manglende bloggkompetanse
Personlig anser jeg ikke meg selv som en person som kritisk og reflektert klarer å spytte ut et vittig skråblikk på dagens samfunn et par ganger i uken. Ikke har jeg heller noen stor kompetanse innenfor noe spesielt felt, og ikke er jeg av typen som klarer å lage et underholdende innlegg ved å fortelle hvilke sko jeg ønsker meg og hva jeg spiste til frokost. Hva skal jeg da blogge om? Burde jeg starte en blogg for å vise verden min manglende innsikt og kompetanse? Bør jeg virkelig bare blogge for å blogge?

Misforstå meg rett, jeg syntes blogger kan være både spennende og interessant. Blogger hører i aller høyeste grad hører hjemme i den sosiale medieverden. Det er også et utmerket kommunikasjonsmiddel for både privatpersoner og bedrifter, som klarer å bruke det rett. Jeg kan også selv se hvor hyklerisk dette innlegget kan virke. Men som sagt, det jeg lurer på er; må alle blogge for enhver pris?

Av Grete Trulsrud

read more...